Gjenopplivelse av Pireus

Dette landområdet ble aldri helt glemt. Det var minst to mislykkede forsøk på å få opp innbyggertallet ved å ta i mot innvandrere: i 1792 ved innføringen av ”Hydraias” og etter sammenbruddet i uavhengighetskampen ”Psarians ” i 1825.

Vi må vente til 1829 da det permanent bebyggelse begynte å øke igjen – mot  slutten av selvstendighetskampen. Men innbyggertallet vokste sakte: det var bare 5 i begynnelsen og blant dem den berømte Yiannakos Tzelepis som gav navnet til Tzelepis Promenade.

Av nysgjerrighet vet vi at de to andre var Yiannakos Tzelepis brødre, en i fra Athen, Spyridon Diplaris og Ioannis Katelouzos. På denne tiden kan vi forestille oss Pireus som var en liten by med få hus, noe som langt i fra minnet om handelsvirksomhet og velstående liv. Her fantes bare noen få fiskerhus og gårdsbygninger, og Monastery of of St. Spyridon lå i ruiner.

Tilsiget av innbyggere fra ulike deler av Hellas økte sakte fra 1830 til 1834. Cleanthes og Schaubert lanserte en byplan for Pireus. Denne ble bifalt av arkitekt Klenze og regenten. Denne planen ble dessverre ikke fullført fordi det var revulusjon på denne tiden.

I 1835 blir kommunen skapt etter påtrykk fra det nye borgerskapet som nå vokste fram. På denne tiden hadde Pireus 300 innbyggere inhabitants. Henimot slutten av dette året ble et eget kommunestyre tatt i ed i den delvis ødelagte kirken St. Spyridon.