Den byzantinske periode

ΚΑPODISTRIAKI-PERIODEN

Under det byzantinske imperiet spillte ikke Aegina noen rolle av interesse. Øya var politisk avhengig av Hellas, også religionsmessig. Fra Aegina kom Patriarchis Kosmas den 8. fra Attika, og ble sittende på den patriarkiske tronen i 10 måneder (1146 e.kr.).

Fra 1191 e.kr, ble øya rapportert som den med pirater, og beboerne prøvde å forsone seg med dem. Men usikkerheten som dominerte Aegina i disse årene var så stor at de lønte arbeiderne ikke kunne samle sammen religiøst innkomme.

På distribusjon fra den byzantinske stat, ble Aegina gitt til venetierne, men ble koblet sammen med sørlige Variona av Karistou på Evia, og ble gitt bort av kong Vonifatio i Ravano Dallekartseri. Da fraganerne ble underlagt av Katalanous, ble administrasjonen av Aegina gitt til Katalaniann med guvernør Don Iakovo, illegitiv sønn av Sicilias konge Frederick B, som senere gav den til den yngrebroren Vonifatio Fadrigo.

I Petros D'Aragons periode falt Aegina til den andrefødte sønn av Vonifatio, Ioannis, og derfra til Catalan-huset til Alioto Kaopena, frem til 1451 e.kr. I 1452 ble Alioto Kaopena, som da styrte Aegina underlagt venetierne for å unngå faren fra tyrkerne. I denne perioden hadde Aegina store avlinger innen agrikultur, Venezia tok vare på desse, og Alioto Kaopena kunne støtte opp under sine eigendommer i Hellas med hvete. Det ble også enighet om at når Kaopena mister makten på Aegina faller disse eigendommene til venetierne.

Så da Alioto mistet livet i 1451, falt Aegina i venetiernes makt, til tross for protesten fra Antonios Atsoli, hertugen av Athen. Aegina hadde mange rettssaker da krigene mellom tyrkerne og venetierne begynnte i begynnelsen av det 16. århundre.

Kemal Reis tok slottet og hovedstaden Paleahora og la under seg 2000 innbyggere. I oktober 1537 ødela praten Hiredin Varvarosas Aegina fullstendig. Han slaktet ned alle mnn og tok med seg 6000 kvinner for sklavopazara. Da baron Biancard noen dager senere besøkte øya, kunne han rapportere at han ikke så en eneste levende person. De som var igjen på øya hadde gjemt seg i fjellene, og mange av dem forlot øya like etter. Men etterhvert kom likevel øya sakte tilbake til det vanlige, og livet kom tilbake til Aegina. I september 1687 okkuperte venetieren Morozinis øya og med en traktat fra Karlovits ble den igjen eigd av Venezia. I 1715, etter Korinthos fall, kom Aegina nesten til fred med tyrkerne, gjennom en traktat av Passarovits (1718).

Under Orlofs revolusjon,  da russerne forlot Peloponnes (1770) ble øyboerne, bortsett fra de syriske, undergitt den russiske floten. Men russernes eigedommer i Aegina varte bare til 1772, og i 1774 ble Kainartzis traktat underskrevet, og øyene kom tilbake i sultanens makt.

I september 1826 ble setet for den greske administrasjonen installert på Aegina, og i januar 1828 kom den første Kapodistriske greske regjeringen. Slik ble det at Aegina hadde historisk hell som den første hovedstaden til den nye greske staten (1828-1829).