Alkibiades

(450–404 B.C.)

Athensk statsmann og general. Kom fra familien Alkmaeonidae, han var myndling av Perikles, og for mange år en engasjert ledsager av Sokrates. Han vendte om til politikk etter Nikias-freden (421 f.kr.), og under peloponneskrigene var han lederen i urolighetene mot Sparta. Da sparta angrep Agros (i 418 f.kr.), ledet Alkibiades de athenske styrkene for å hjelpe Argives, men Athen og de allierte ble slått ved Mantinea. Han var sjefspromotør (415 f.kr.) for den sicilianske kampanjen, og var en av tre ledere (med Nikias og Lamachus) i de Athenske styrkene. Da styrkene nådde Sicilia, foreslo han et forsøk på å vinne allierte i stedet for å angripe de fiendtlige byene Selinus og Syracause med en gang. Nikias gjennomførte denne politikken til den ultimate katastrofen. Alkibiades hadde i mellomtiden blitt hjemkalt for å stå i retten for beskadigelse av Hermesstatuen, et lovbrudd som han ganske sikkert var uskyldig i. I stedet flyktet han til Sparta, der han var rådgiver for King Agis 1., som opplevde suksess mot Athen.

Senere kom Alkibiades i trøbbel med kongen av Sparta, og i 413 flyktet han til forsvarelse av den persiske lederen Tissaphernes, og siden søkte han tilbake til Athen. Etter at fåmannsveldet til de fire hundre falt (411 f.kr.), ble han kalt tilbake på oppfordring av Thrasibulus. Athen hadde en kort stormannstid da Alkibiades førte den Athenske flåten på en briliant måte i Egeerhavet, og i 410 seiret over den Peloponnesiske flåten av Cyzicus, og senere rehabiliterte Byzantium (408). En ny spartansk kommandør ved navn Lysander, bekjempet den athenske flåten ved Notium i 406 f.kr., så Alkibiades gikk i eksil. Han dro til et slott han eigde på vestkysten av Hellespont. Der, i 405 f.kr. forsøkte han å advare den athenske flåten ved Aegospotamos imot et overraskelsesangrep av spartanerene, men hans råd ble ignorert. I 404, på befaling av Lysander, ble Alkibiades myrdet av den persiske kongen Pharnabazus.