Severdigheter

Naturen på Poros er magisk omringet av pinjetrær, oliventrær og sitrontrær. Skjønnheten til dette stedet har imponert og blitt lovpriset av prominente litteraturpersoner, som novellist Giorgos Seferis, Kosmas Politis, Kostis Palamas, Ioulia Dragoumi og den amerikanske forfatteren Henry Miller.

Mange av husene på Poros er eksempel på neoklassisk akritektur. En kan beskue Deimezibygninger laget av grå og røde steiner og Grivas butikke, med sine brede dører som avslører det vakre interiøret og dekorasjonen. Villa Galini er blandt de vakreste husene på Poros, og har huset store personligheter innen kunst og litteratur.

På Korizi square er det arkeologiske museet av Poros, som er åpent for offentligheten daglig unntatt søndager, fra 9.00 til 15.00. Funn fra ekskavasjoner av Poseidons Tempel, antikk Trizina, Magoula, Apathia, Modi og Saint Constantine fra Methana vises frem her. Det utrolige veggmaleriene fra Parthenis i Agos Georgios katedralen er også verdt og se, i tillegg til et besøk i det offentlige biblioteket.

På østsiden er Zoodochou Pigi klosteret fra det 18. århudre verdt å se, dette er bygt i en grønn dal med utsikt over havet. Her får du en pittoresk blanding av fred og enkelthet. Ved inngangen til klosteret er det en berømt velgjørende vannkilde.

Klosteret er omringet av høye kraftige murer, uten noen åpninger. Det finnes kun den sentrale porten og små hull. I den rektangulære gårdet finnes et katolsk tempel og familiegravene til Tombazis, N. Apostolis og admiralen fra Hydra, An. Miaoulis.

Tempelet er minimalistisk med mange veggmaleri. Det vakre ullkarvete ikonteppene, laget i Kappadokia i Asia Minor på 1600-tallet er av stor interesse. Det er også den mektige biskoptronen. Tempelet er i Basilicastil med en dom og et tår, som et klokketårn. Generelt er konstruksjonen et eksempel på øyas klosterarkitektur.

Gående mot nordøst når vi Poseidons Tempel. Få gjenstander er igjen idag av det doriske tempelet (fra det 6. århundret), laget av blå limestone med 34 søyler. Dette stedet var et hellig asyl for fattige og flykninger.

5 kilometer mot nord er ruinene fra den russiske havnen. Der ble det bygd varehus og bakeri i 1834 for å supplere den russiske flåten som seilte i Egeerhavet. Russerne behold eigendommene frem til 1900-tallet. Etter 1989, med departementets bestemmelse, ble det russiske havnen annonsert som historisk interessant og bør bevarest, på grunn av sin store arkitekturiske og historiske interesse. På østsiden av havnen er det en liten øy kalt Bourtzi, med et lite slott bygd i 1927.